Muay thai, eller thaiboksing, har ifølge thailedere eksistert så lenge det har vært thailendere. Og den spiller en sentral rolle i thailendere sin historie. Fra å være en grunnleggende militær ferdighet til å bli en tradisjonell sport under Kong Naresuan i 1584. På denne tiden var reglene annerledes. Den eneste beskyttelese de hadde var tau som ble surret rundt hendene for å beskytte hendene og også for å lage større skade på motstanderen. Samt en form for susp til beskyttelse av skrittet. I noen kamper ble hendene surret med hamp og dyppet i lim for deretter å bli strødd med knust glass. Og en kamp varte 11 runder av 3 minutter. Med andre ord, man sloss til motstanderen ikke lenger klarte mer.

Som alt annet har også thaiboksing forandret seg med tanke på utstyr, regler og dermed også teknikk. I dag varer en kamp 5 runder av 3 minutter med 2 minutters pause i mellom. Som beskyttelse bruker man hansker, susp og gjerne tannbeskytter. Kampen foregår innenfor en ring; standard boksering som vi kjenner fra boksing i vesten. Kampen kan vinnes på poeng eller ved knockout. Det konkurreres også i amatørboksing hvor deltagere bruker mer beskytelsesutstyr, dvs. leggbeskyttere og hjelm i tillegg til hansker og susp. Utøverene blir i dag også delt inn i vektklasser.

Reglene i thaiboksing er stort sett at man ikke har lov til å skalle, sparke i skrittet (med vilje), slå eller sparke en motstander som ligger nede og enkelte former for sviping av bein. Thaiboksere refererer ofte til de 8 våpen som man har. Disse er; hender, albuer, knær og føtter, og man kan bruke dem fritt. Det blir for øvrig favorisert bruk av bein og albuer når det kommer til poengsetting. I motsetning til den boksingen vi kjenner fra vesten så har man lov til å gå i ”Clinch”/ henge på kroppen til hverandre for å ”grapple”. Fra denne posisjonen vil en thaibokser kunne bruke albuer (mot hodet), knær (hovedsakelig mot mage og nyrer, samt mot lårmuskulaturen) og kast.

I den senere tid har man sett en tendens til at man har gått bort ifra tradisjonelle kampsporter som for eksempel karate, kung-fu og teakwondo til mer ”effektive” kampsporter og hvor man gjerne mixer disse. Her har thaiboxing blitt populær og ofte blitt mixet med for eksempel brasiliansk jiu-jitsu eller bryting og grapling. Dette er det man kaller mixed martialarts, noe som har blitt mer og mer vanlig.

Thaiboksing er en ”defensiv” kampsport som handler om å lese sin motstander og utnytte dens svake sider. Sporten ansees i thailand for å være en gentleman – sport. Med dette menes at begge utøvere betrakter hverandre med respekt, og øker intensiteten gradvis samtidig som man hele tiden skal kontrollere sin motstander. Dette handler om å kontrollere sin aggresjon og å ikke unødvendig skade sin motstander. I tillegg til dette kreves det en enorm utholdenhet og vilje kombinert med teknikk. Thaiboksing har rykte på seg for å være den hardeste, stående, ringsporten i verden.